Her er våre forslag til julegaver som du kan handle trygt på nett, da slipper du å stå i kø og kan nyte dagene uten stress ;-)

I Norge er skikken med å gi hverandre gaver i form av innpakkede overraskelser til jul, en tradisjon som først ble alminnelig samtidig med at juletreet langsomt gikk sin seiersgang gjennom landet vårt på 1800-tallet. Det at barn også gir sine foreldre små gaver som de enten har laget selv eller kjøpt for lommepengene sine, er en enda yngre tradisjon.

Det betyr ikke at julegaver har vært ukjent i tidligere tider her hjemme, men julegaver var da noe helt annet enn det vi forstår med julegaver i dag. De forskjellige former for gaver i gammel tid var avhengig av miljøet man levde i, og om man var barn eller voksen. Det finnes nedtegnet fra slutten av det 16.århundre som forteller at Christian IV ga kostbare gaver til sine nærmeste, som sin mor, sin søster og regjeringsrådene. Det har også vært alminnelig å sende offisielle gaver til øverighetspersoner som man i årets løp hadde hatt forbindelse med. I Christian IV's brev til sin bror Ulrik het er det: "vor Herre Jesus kommer visst til Eder med meget godt nu til hans fødselstid." 
I en gammel håndskrevet bok fra 1700-tallet er det beskrevet et fat som ble kalt "julefat". Det var et fat som barna satte ut julaften for å få gaver i.

På landet var gaver et ukjent begrep frem til 1800-tallet, med unntak av det bonden ga sine gårdsarbeidere og husmenn. Det var en slags overenskomst at de skulle ha f.eks. kjøtt, nybrygget øl, nystøpte lys, ost, brød, kaker og annet naturalia.
Gaver kalte man også det som husbonden ga sine husmenn og arbeidsfolk, og det som adelsmennene ga sine undersåtter, men egentlig var det en form for gratiale, eller mer eller mindre avtalt lønn.
Disse gavene var fra først av naturaliagaver, som brød, øl, vokslys eller flesk og kjøtt. Det var også vanlig at husmoren la til side brød og flesk som ble gitt til bygdas fattige, noen ganger også til fattige som kom lenger fra. Mye av dette ble også kalt for almisser.

Utover dette har julen vært gaveløs i våre dagers betydning til begynnelsen av 1800-tallet. Enda litt senere begynte man å pakke dem inn og dele dem ut som overraskelser. Noen ble hengt på juletreet, noen ble lagt under juletreet, og plutselig en dag var det julenissen som kom med den i en striesekk.

Skikken med at voksne gir hverandre julegaver, kom med den borgerlige julefeiringen i byene, og slike overraskelsesgaver var lenge utenkelig mellom voksne på landet. Da det ble vanlig å gå gaver i det norske bondesamfunnet, var det først nyttige, bløte, varme, hjemmestrikkede gaver. De harde pakkene var helt til begynnelsen av 1900-tallet en luksus forbeholdt borgerskapet i byene.

Fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg

- Nsafe.no - merkeordningen som gir tryggere Internetthandel
- Forbrukerombudet
- Ikke prøv deg på å kjøpe musikken din utenlands
- Kjøp tollfritt for 6000
- Unngå pakketollen
- Bytte av gaver - dine rettigheter