Juleneket er mye yngre enn den eldgamle julestangen, men ble mange steder forbundet med den. Den svenske forfatteren Fredrika Bremer (1801-1865) hadde på besøk i Norge sett det hun beskriver som en blanding av en julestang og et julenek. Der var neket bundet på toppen av en stang. I Leksand i Sverige hadde hun sett to kornnek som var plassert på et kors på stammen. åde i Sverige og Norge var det skikk å ha en vannrett planke fast på toppen av en stamme, slik at det ble en hylle der det kunne stå ett eller flere nek. Det er knyttet fruktbarhetsovertro også til juleneket. Juleneket er av havre, og det skulle ikke først og fremst henges opp for å mate fuglene, men for å verne livsgrunnlaget på gården. Kom det imidlertid mange småfugler i neket, var det likevel ikke noe dårlig tegn. Da skulle det bli et bra år, trodde man. Når fuglene forsynte seg godt av neket til julen, trodde man også at de skulle bli så mette at de lot åkrene være i fred til sommeren.

Kornnekene skulle settes opp ved solnedgang julaften. Noen tok nekene ned nyttårsaften og satt opp nye, andre lot dem stå helt til tyvende dag jul. Kjerringer som drev med trolldom, gjemte kornbåndene til jonsokkvelden. Etter solnedgang "skøftet" de kornnekene, en måte å treske kornet på, for å få korn til sommeren.

Fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg

Se også:
Miljølære - Forslag til mat ved foringsplassen.
Miljølære - Fugler ved foringsplassen.

Småfuglene på juleneket
Av Henrik Wergeland (1808-1845)

Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.

En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.

Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.

Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de himlen av engler full.

Her er noen av fuglesortene på brettet:

	Blåmeis,  Parus caeruleus, Tits Blue, 12 cm. Gul underside med blått på hode, vinge og stjert. Løvskogsfugl. Overveiende standfugl.
	Dompap,  Pyrrhula pyrrhula, 17 cm, finkefugl. Hannen har rød underside, hunnen mer gråbrun. Har kraftig nebb og spiser mest bær, frø og knopper. Hekker vanligst i lavereliggende barskoger. Stand- og streiffugl.
	Granmeis,  Parus montanus, 12 cm, grå fugl med svart hette, strupeflekk og hvite kinn. Hamstrer. Standfugl.
	Kjøttmeis,  Parus major, 15 cm fugl; vår største meis. Holder seg nær hus og besøker gjerne fôringsbrett. Hekker i all slags skog, særlig løvskog, over hele landet. Vesentlig standfugl, men særlig ungfuglene trekker til England og Kontinentet.
	Lappmeis,  Parus cinctus, 13 cm spurvefugl. Hekker vanlig i Finnmark, mer sparsomt lenger sør. Meget stasjonær. Hamstrer.
	Løvmeis,  Parus palustris, 12 cm grå spurvefugl med svart hette og hvite kinn. Hekker vanlig i løvskog i lavlandet nord til Troms. Hamstrer. Strandfugl.
	Svartmeis,  Parus ater, 11 cm lang spurvefugl. Hamstrer frø og insekter. Mange overvintrer, særlig i år med mye kongler hos gran og furu, andre trekker til Kontinentet.
	Toppmeis,  Parus cristatus, 12 cm. Utpreget barskogsfugl som finnes vanlig nord til Nordland. Er meget stasjonær og holder seg innenfor territoriet året gjennom. Hamstrer næring.