28.nov. Forbered lørdagen med innkjøp av fiolette lys og kanskje sølv- messingpuss til adventstaken som du bør finne frem. 

Har du husket å kjøpe adventskalender, eller lage en selv ?

29.nov. Første søndag i advent.

Er været bra så ta en tur i skogen, du kan jo samle litt mose, kongler og granbar som du kan dekorere med.

Litt godt til kaffe når familien samles og lyset tennes finner du her.

Planlegg med familien om hva som skal skje før jul allerede nå, så blir det ikke så mye stress, og man kan fordele oppgaver.

3.des. Finn julekortlista og sjekk hvilke frister det er for posten til utlandet her.
Send julekort på epost fra våre sider her.

6.des. Saint Nikolaus - Nilsemesse er i den katolske kirkekalenderen viet minnet om den hellige Nicolaus, som var biskop i Myra i Lilleasia.
Han ble forfulgt under den siste kristenforfølgelsen på 300-tallet, var med på kirkemøtet i Nicaia, og døde ca. i år 350.
Legendene har mye å fortelle om ham. Ei fortelling går ut på at han reddet et skip i en storm på havet. Dette var utgangspunktet for at han ble vernehelgen for sjøfolk og fiskere.

Også i Norge har vi nedslag av dette:

"Efter den Dag maate intet Skib fare af Havn,
og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn,
skulde som en Borger svare Landets og Byens onera
samt sælge som en Borger om Vaaren".

En annen fortelling om Nicolaus går ut på at han hjalp en fattig mann med gaver, slik at han kunne ha døtrene sine hos seg.
I hemmelighet skaffet han fattige jenter medgifte slik at de kunne gifte seg.
Her finner man sannsynligvis opphavet til skikken med å gi gaver Nicolauskvelden, en tradisjon som har sammenheng med at julenissen kommer med gaver til barna.

I Norge blir det festet med "spel og drikk" for denne Nils, for han var nordmennenes spesielle patron(beskytter).
Denne dagen skulle Nils Skinngnikkar komme å ordne med skinnene til sko og støvler, som skulle brukes i julen.

6.des. Andre søndag i advent.

8.des. Marias unnfangelse er en katolsk festdag til minne om at den hellige Anna avlet Maria uten arvesynd. Man kan forstå navnet Marias unnfangelse på to måter, at det gjaldt Annas unnfangelse av Maria (som er rett), og Marias unnfangelse av Jesus.

"Vor Frue Ventedør ,
thi der sigis at Maria skulle vente sig,
oc dro ud til Juul med hendis Foster andre Quinder til Trøst,
som missregne deris Tid."

Det ble sagt at fruktsommelige norske kvinner denne dagen kunne be Maria om god utregning.
Nå skulle man brygge juleølet, og klærne skulle vaskes slik at de ble hvite til jul.

9.des. Barbromesse er i den katolske kirkekalenderen viet minnet om den hellige Barbara fra Nicomedia (Ismid) i Tyrkia.
Hun ble tidlig kristen, og faren stengte henne inne i et tårn.
Han leverte henne senere til styresmaktene, og hun led martyrdøden under Maximinus i år 306. Faren hennes fikk sin straff, for på retterstedet slo et lyn ned fra himmelen og han ble drept.

På primstavene finner vi mange og ulike merker for dagen, men ingen synes å ha sammenheng med martyriet hennes.

"Barbro-Døgri gaar Solen bort,
LuciNatti kommer den tilbage".

I den gamle bondepraktikaen het det at solen forsvant ved Barbromesse og kom tilbake Lusianatten.
Nå skulle man ta til med bøting og spinning.

13.des. Santa Lucia dagen. Dette er en kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians kristenforfølgelse i år 304.
Det er flere legender om martyriet hennes. En av dem forteller at Lucia ble lovet bort til en frier, men hadde selv lovet å leve som en jomfru hele livet. Festemannen meldte henne til styresmaktene fordi hun var kristen.
De prøvde å brenne henne på bål, men selv om de hadde mye olje på fikk de ikke fyr på bålet.
Til slutt fikk de livet av henne med et sverdstikk.
Hun ble senere dyrket over hele Europa.

De norske primstavene er bare i liten grad merket av den kirkelige tradisjonen.
Kors og vertikale streker er vanlige merker, og de siste har ofte en trekant eller en firkant på toppen og har vært tolket som et lys. Det kan ha sammenheng med navnet hennes, Lucia=Lux=Lys.
Flere primstaver har ei krone til merke, slik som vi ofte finner hos kvinnelige martyrer. Lysteren (fiskeredskap, en slags bred gaffel som man stakk fisken med) som vi finner på enkelte staver, kan være ei slags omtolking av denne.

Over hele landet finner vi tradisjoner på at Lussinatt var den lengste natta i året, d.v.s. vintersolverv. Men sola snur først den 21. 12.

"Luci-Naatti denne Nat er saa lang
at Koen maa bide tre ganger i Baandet af sult".

De gamle sa at hvis man kunne passe på akkurat når solen snudde, så skulle man få se mye rart.
F.eks. at vannet i elvene ble til vin, og at hornene på kyrne snudde seg gal vei.
Det knyttet seg mye overtro til denne natten. Tuss og troll var ute, så folk måtte holde seg inne.

Over store deler av norden var det vanlig at den egentlige juleperioden tok til med Lussinatt.
I Norge var det tradisjon at grovarbeidet skulle være ferdig da. Det ble fortalt at man særlig ikke måtte gjøre arbeid som det var rundgang i, som maling, spinning, baking, osv, ellers kom Lussi selv som en kontrollvette og så til at alt gikk rett for seg.

Etter den dagen måtte ikke barna være ute etter mørkets frembrudd, for da var oskoreia ute og for.
Fortellingene som er knyttet til Lussi som solverv, er mye identiske med forestillingene knyttet til vintersolverv og julenatta.
Den svenske skikken med Luciabrud og lussekatter er et nytt påfunn.

13.des. Tredje søndag i advent.

20.des. Fjerde søndag i advent.

22.des. Vintersolverv - Thomasmesse

Denne dagen er i kirkekalenderen minnehøytid for apostelen Tomas, som ble kalt den "vantro Tomas". Han arbeidet som misjonær i Persia og India, og led martyrdøden i et av årene like etter 67. Han ble gravlagt i Mailapur nær Madras i Bengal.

Den norske tradisjonen har lite med den kristne Tomas å gjøre.
Man skulle brygge skikkelig og godt øl til jul, og på denne dagen skulle man fare rundt til naboer og venner og smake på juleølet.
Rusen man fikk da ble kalt "skakubollen".

"Tomas Brygger,
Da fyltes Øllet på Tønderne
og da faar Folk smake paa Skakubollen".

I Vestfold måtte vedskjulet være fullt innen denne dagen. Hvis de ikke var ferdige med juleveden, kom Tommes og skeit på huggstabben.
Man ventet gjerne mildvær nå, og denne kaltes kakelinna eller lefsetøyren.

Vintersolverv er egentlig den 21.12, men ble lagt til denne dato av Juel Lund, og finnes også her på primstaven fra Brottveit i Valle i Setesdal.

Solsnutradisjonene, som man finner spredt til datoene mellom 13.og 25 desember, ble dominert av forestillingen om at alt som var fast ble løst denne dagen idet sola snur.
Man ventet seg gjerne værskifte ved solsnu.

23.des. Lille julaften

24.des. Julekvelden

25.des. 1.juledag

26.des. 2.juledag - Stefanusdagen

31.des. Nyttårsaften

1.jan. 1.nyttårsdag. I alle nordiske land var Nyttårsdagen en viktig merkedag for året som kom.
På Helgeland sa man at hvis det var uvær, så ville det bli uår i året som kom. Det ble også sagt at pålandsvind spådde godt fiske, mens fralandsvind spådde det motsatte.
"Nyttårsnatta tjukk og klår, betyr et godt år",ble det sagt i Bindal.
Over hele sør-og østlandet mente de at snø eller rim på skogen nyttårsdag, ga tegn på et godt kornår.
I Berlevåg betød snøfall et godt bærår. I Bærum het det at hvis det drøp tre dråper fra kirketårnet, ble det godt vær hele året. Hvis det blåste, ville det nye året bli vindfullt.
Alle hendinger denne dagen fikk konsekvenser for hele året.
Kom man til å gjøre noe galt da, ville det gå galt hele året, sa de i Gudbrandsdalen.

Joh.Th.Storaker fra Setesdal forteller:

"Det, som man beskæftiger sig med paa Nytaarsdag,
vil man ogsaa komme til at beskjæftigesig med hele Aaret".

Godt nyttår - eller ?

6.jan. Trettendedag jul

Dagen er viet minnet om de tre kongene fra østerland, som kom til Betlehem for å tilbe Jesusbarnet.
I norske byer gikk stjernegutter fra hus til hus, og sang om visemennene som fulgte stjernen til Betlehem. De fikk kaker og penger til lønn. (Kanskje dette var opprinnelsen til vår tids julebukker?)
Dagen ble holdt jevngod med juledagen, og enkelte holdt den for å være den rette juledagen. Dette henger sammen med skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender, som enkelte reagerte så sterkt på at de holdt fast på festdagene slik de lå tidligere.
Trettendedagen var en viktig merkedag for vårværet og veksten. Om dette hadde de ulike rim:

"Heilag tre kongar dag klår, gjev godt år", sa de i Sogn.
"Trettandedags tøy, er bedre enn hunner lass høy", sa de i Verdal og Tolga.
"Trettandedags tøy, så godt som tretten lass høy", sa de i Alvdal.
"Trettandedags tøy(r) , gjev frose korn og rote høy", sa de i Velfjord.

På Helgeland regnet man med "trettendedagsskorpa", da skulle fjellbygdene være midt i vintersnøen.
Noen steder ble jula danset ut denne dagen, og folk drakk skål for godt fiske og godt år. Dette kan vel ha sammenheng med at man etter trettendedagen kunne ta til med hverdagsarbeidet igjen, og rokk og vev kom tilbake inn i stua.
Den første fremmede mann som kom inn i stua etter den tid, ble kalt "rokkmann" hvis kvinnene spann, eller "ulltufs" hvis de kardet. Hadde han langt hår og skjegg, kunne de vente seg sauelykke og mye ull i året som kom. Var han skjeggløs ble det skralt med både lykke og ull.
Lignende skjemt hadde mennene om den første kvinnen som kom til låven og hilste på. Hun ble "låvekone" eller "låvedumpe".
Var hun tykk og rund, sa de det ble ei god kornavling dette året, men hvis hun var lita og tynn kunne de ikke regne med gode kornavlinger.
Tiden fra jul til denne dagen ble kalt romhelga.

11.jan. Brettesmesse var spesielt en norsk kirkelig høytid, som egentlig var til minne om en irsk helgen kalt St.Brictiva.
Dagen ble også kalt Brykkesmesse eller Brokkesmesse, og dette ble tydet slik at noe ble brukket i stykker.
I Nordens primstavnotiser heter det at dagen ble kalt:

"af de Gamle Brokismesse,
thi denne Dag skulle alle Levninger sammentrækkes udi en Gryde,
opspises og saaledes al Julekost udtæres,
og Helgedags Lysestykker opsamles til Helsebod baade for Mennesker og Kvæg".

Ølet skulle være drukket opp, og hadde de litt igjen drakk de seg en liten "snipprus" på det, for nå var det "Snippdagen" sa de på Vestlandet.
Andre steder ble det brygget nytt øl til denne dagen, og laget et lite gjestebud for venner og kjente. Dette kalte de et "pompegilde".
Denne dagen måtte ikke hesten takes ut til kjøring, for da ville den brekke et bein.

15.jan. 20.dag jul.
St. Knuts dag. Danmarks helgenkonge som ble drept knelende foran alteret i St. Albanis kirke i Odense 10. juli 1080

Tjuende dag jul var jula over. Denne dagen ble også kalt St.Knut, og folk sa at "tjuende dag knut jager jula ut". Mange steder ble det vanlig å markere dette ved at de jaget ut jula med sopelimer.
Over hele landet holdt de tjuendedagen for å være "gamle nyårsdag". Dette kom av at trettendedagen ble regnet som gamle juledag.
Tjuendedagen skulle jula ringes ut og julølet drikkes opp.
"Snør det tjuendedagen, vil det bli 20 snørier før sommerdagen 14.april, ble det sagt i Romsdal.