Hvor mange spisser har din julestjerne? Antall spisser viser til ulik religiøs symbolikk.

Fire spisser:
Betlehemsstjernen med fire spisser har ofte en litt lengre spiss som peker nedover mot stallen og krybben. Denne stjerneformen danner et symbolsk kors. Den lengste spissen kan også peke oppover. Da symboliserer den Jesusbarnets utgang fra himmelen.

Fem spisser:
Det er denne de fleste kaller Betlehemsstjernen. Den settes ofte i forbindelse med Jesu mor og hennes symboler, men den blir også tolket som en henvisning til Jesu livshistorie, særlig til hans fem sår på korset.

Seks spisser:
Selve Davidsstjernen. Julestjerne med seks spisser blir en henvisning til Jesu rot i det jødiske folk og som den Messias jødefolket ventet på.

Syv spisser:
Er vanligst på julestjerner og adventsstaker i vinduene, men også i toppen av juletreet. Syvtallet forener himmelens hellige tall med jordens og skaperverkets tall, nemlig tallet tre med tallet fire.

Bethlehemsstjernen

Bethlehemsstjernen er den nye stjernen som ifølge evangelisten Matteus ledet noen vise menn fra Østerland til stedet der Jesus ble født. Fortellingen om dem spiller en viktig rolle i forståelsen av julens religiøse innhold. De fulgte en stjerne, og fant, tross alle vanskeligheter frem til stallen i Betlehem. Beretningen viser at det er en påfallende sammenheng mellom det som skal ha skjedd oppe på himmelen, og det som samtidig skal ha skjedd på jorden. Jesusbarnets fødsel er knyttet til en enestående astronomisk begivenhet.

Matteus er den eneste av evangelistene som forteller om stjernen. Han skrev beretningen for jødene, visste om deres Messiasforventning og at ingen ville tro at en Messias var født uten at noe usedvanlig lyste på himmelen.

Astonomer har forsøkt å finne ut hva det var som lyste på himmelen og ledet veien til Betlehem, og også i dag viser både astronomer, arkeologer og historikere til at det var noe uvanlig som skjedde den gangen. Johannes Kepler (1571-1630) fant at Betlehemsstjernen måtte ha vært en sammenstilling av to planteter, en konjuksjon. Andre har trodd at den var Halleys komet, oppkalt etter Edmund Halley (1656-1742) som, blant mye annet, beregnet baner for kometer, deriblant denne som han påviste var periodisk. 

Senere forskning har vist at dette ikke er noen rimelig tolkning, også på bakgrunn av at kometene ofte ble oppfatet som en trussel, eller noe som varslet fare.

Men det fant sted et meget sjeldent astronomisk fenomen i år 7 f.Kr. Da beveget de to største planetene Saturn og Jupiter, seg inn i stjernebildet Fiskene gjennom ni måneder. Samtidig gikk punktet for vårjevndøgn over fra stjernebildet Væren inn i Fiskene. Dette markerte etter oldtidens tradisjon begynnelsen på en ny tidsalder. I jødenes tradisjon betyr Fiskene israelfolkets frelse. Jupiter symboliserer rett og rettferd, mens Saturn symboliserer sabbaten, noe som også understreket Jesu komme.

Konklusjonen mellom Jupiter og Saturn, er en kjennsgjerning, og nå viser det seg at også Mars har vært svært nær på samme tid, slik at det faktisk har vært en trippelnova som fant sted. For datidens stjernetydere kunne en slik konklusjon bety at det var født en Messias i Judea. Da de vise mennene så den tette konjuksjonen, må det ha sett ut for dem som om planetene lyste som en eneste stor stjerne. Dette gjorde at de begynte på den cirka 1000 kilometer lange reisen fra Babylon, gjennom den arabiske ørken til Judea. Under hele turen kunne de se sammenstillingen som lyste på nattehimmelen. Da visste de at de var på rett vei.

De skriftlærde på den tiden da dette skal ha skjedd, henviste til Det gamle testamentet hvor det står i Mikas bok.5.1 at det skal fødes en ny hersker i Israel, og hans utspring er "fra evighets dager". De anbefalte de vise mennene å dra til Betlehem, og da de kom dit og sto ved det stedet barnet var født, så de også lysfenomenet på himmelen. Da ble de helt sikre. De sto under Bethlehemsstjernen.

Riktignok er teologiske forskere uenige om hvordan fortellingene i Bibelen skal tolkes, mens astronomene forsøker å si noe om Betlehensstjernens sannsynlighet. Hverken teologer eller astronomer kan gi svar på alle spørsmålene, men i ettertid forstår vi at det ble satt et skille i vår historie, da en liten gutt ble født under en lysende stjerne i en stall. Han kom til å røre ved menneskenes hjerter over hele verden, og stjernen er blitt et symbol for Jesusbarnet.

Hentet fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg