Juletre - historie og tradisjoner

Dans rundt juletreet
Den norske julegranen
Det første norske juletreet
Einer som juletre
Hogg ditt eget juletre
Julegrana
Juletre av einer
Norske juletrær gis til..
Vinternatt

Artikler:
Slik behandler du juletreet riktig.
Frisk juletre eksport.
Rekordstor eksport av norske juletrær.
Norske juletrær uten hormoner.



Det første Norske juletreet, som vi kan klare å finne, er muligens et tre som ble tent hos fengselsdirektøren i Kristiania i 1822. I en beretning fra Danmark blir det gjenfortalt at den norske fengselsdirektøren fyrte av skudd fra signalkanoner da juletreet ble tent.
Det var julaften i Kristiania i 1822.
Juletreet kom til Norge omtrent samtidig, muligens et par år før det kom til Danmark. Skikken kommer fra Tyskland. En av de første beretningene om juletreet i Norge har vi fra Jørgen Moe på den tiden da han var huslærer hos jernverskseier, politiker og historiker Jacob Aall (1773-1844) på Nes jernverk i Holt, det første jernverket i Norge. I 1842 skrev Jørgen Moe i et brev til en venn om juleforberedelsene og om selve julaften på Nes.
Men idet samme brevet skriver han også at nå har vel vennen hørt så mye om julefeiringen at han kan takke Gud for at han ikke har sett slike rariteter før.

Prestefruen Gustava Kielland (1800-1889) har skrevet julesangen "O jul med din glede og barnlige lyst", og der er gangen rundt juletreet forutsatt. Hun skrev også i sin bok "Endringer fra mit Liv" om hvordan julaften ble feiret i hennes hjem på Lyngdal prestegård i 1840 årene. Der forteller hun sine egne barn om hvordan de hadde stått ute i den mørke hagestuen julaften og ventet på at døren til storstuen skulle åpnes.

I 1850 og 60-årene var juletreet godt kjent i byene i Norge og hos enkelte familier på bygdene, men det var først omkring 1900 at juleskikken ble alminnelig kjent og utbredt overalt. Noen isolerte steder kom den så sent som i 1930. Det gikk langsomt i områder av Norge som av religiøse grunner ikke ønsket denne skikken. I Nord-Norge hadde læstadianerne stor innflytelse, og de så på juletreet som en stor synd.

Julegrana
Av Vidar Sandbeck

Det sto ei lita jente i Blårudbakken
og ante itte hva som kunne skje.
Da kom en mann forbi med øks på nakken,
han skulle finne seg et juletre.

Så hogg'n ner den vesle, pene grana,
for det var nettopp den han ville ha.
Og mora hinnes momle stolt å mana:
D'er morosamt når onga gjør det bra.

Og ingen kvist i hele skogen glømte
så lykkelig som det juletreet var.
Og hele lia sto omkring og drømte
mens jula gikk og det ble januar.

Da lå den vesle grana utom huset
og visne bort mens ho tenkte at:
Å, du, om jeg som før fikk stå og suse
i Blårudlia både dag og natt !

Den norske julegranen
Grantreet vokser overalt i Norge, men ikke lenger nord enn til Pasvik. Gran er et gammelnordisk ord, men av indoeuropeisk opprinnelse. Det beyr å stikke seg frem, ha spiss form, og kan sammenlignes med det gammeltyske ordet grana, som betyr skjegg. Vår norske gran heter på latin "picea abies".
Picea er et gammellatinsk ord som trolig kommer av pix, som betyr tjære eller bek. Artsnavnet abies var de gamle romernes navn på sølvgranen og er beslektet med de to greske ord bios, som betyr liv, og aei, som betyr alltid, og som da henspiller på grantreets eviggrønne grener.

Vanligvis forbinder vi vår norske gran med mørke stemninger, dyster villmark og trollskog, men granen har også kledd vårt værharde land og er beskyttende og skjermende. Særlig beskyttende er granen hos oss midtvinters når det er snø og isende kulde, og alt levende ligger i dyp dvale, sulter eller fryser. Da står granen der, grønn og livsfrisk. En gang i året opplever vi granen også som en gledesspreder av rang; det er i julen.

Juletreet kom først til velstående hjem i byene, men spredde seg etter hvert og ble en vanlig skikk i alle hjem, fra slott til husmannsplass.
Deretter ble juletreet vanlig i foreninger, skoler, på arbeidsplasser, inne på kroer og restauranter, i butikkene, i kirker og forsamlingshus og ute på åpne plasser og torg.
I dag lyser juletrærne både utenfor og inne i alle hus, både lenge før og lenge etter jul. Foruten uttrykket å gå på julebord, kaller vi selskapelighet og sammenkomster i denne perioden ofte for nettopp for juletrefester. Treet er midtpunktet.

Skikken med juletrær på våre dagers måte er altså ikke en urgammel skikk, men hvis vi leter, kan vi finne noen gamle tråder som gjør det fristende å nøste bakover til gamle beretninger som kanskje kan sies å være den spede begynnelse.

Noen forskere mener at selveste Yggdrasil, som riktignok var en ask i norrøn mytologi, har stått modell. Med det perspektivet blir den pyntede julegranen et symbol for verdensaltet med lysene som himmelsens stjerner, samt et symbol på livets uforgjengelighet, tross ødeleggende krefter.
Yggdrasil når med toppen inn i himmelen og har tre nøtter, en i mannheimen, en i jotunheimen og en i helheimen.

Granen er en såkalt eviggrønn vekst, det vil si at den er grønn hele året. Ved å bruke den ved juletider kan grenene minne oss om gjenfødelse og vårens grønne tid, og når vi henger kuler eller epler på treet, spiselige eller ikke, symboliserer disse jordens frukt.

Frukten er viktig i kristen tradisjon, for i skriften står det at "det tre som ikke bærer frukt, skal hugges ned og kastes i ilden".

Treet i seg selv er også et livssymbol. Menneskenes blomomløp forgrener seg utover kroppen og ligner på treets forgreninger.

Granen har også alltid vært et bryllupstre, da er den et fruktbarhetssynbol og livstre. Det eviggrønne granbaret ble forbundet med brudeparets ønske om evig kjærlighet, men i like stor grad som granen er livets og gledens tre, er den goså sorgens og dødens tre. Vi legger granbar på gravene, og før betydde det beskyttende mot onde makter og en påminnelse om det evige. 

Vinternatt
Av Olav H. Hauge

No kveiker Vårherre sitt joletre
i den kvite vinternatt.
All den glitrande stasen, barn
vilde du gjerne hatt.

Himmelgrani so fin og blå
har greiner av tandrande ljos;
karlsvogner kjem frå langferd der,
og måneskip siglar sin kos.

Du vil gripa og leika, barn.
og kanskje skal i hand
ein gong plukka månar ned
og sløkkja stjernor i brand.

Einer som juletre.
Einer, juniperus communis, finnes i alle de nordlige verdensdeler, og har størst utbredelse av alle bartrær. I Norge er den viltvoksende over hele alnder til 1750 m. over havet. I fjellet er den lav og krypende, og i lavere strøk er den oftest flerstammet, uregelmessig og buskformet. I visse kyststrøk, der det ikke vokser gran eller furu, laget folk seg tidligere juletre av einerkvister som de satte på en kraftig stokk. De lagde huller i stokken og stakk einerkvister inn i hullene. Da ble det som et juletre og de kunne pynte det på den samme måten.

Hvis vi tenker oss langt nord, til det blå lyset over Bremnes og Kvæfjord ved Harstad, vil vi finne en visetekst av ole Bremnes, tonesatt av sønnen Ola og ofte sunget av datteren Kari.

Juletre av einer
Av Ole H. Bremnes

Lite tre. Umulig som ved.
Gjer du opp eld, han spraka og smeld.
Gneistan fyk, og gryta ryk
av eine.

Udåm i hus. Boss og lus.
Gammelt og surt, reint må bli
skurt.
Manker du lut, låg får det ut
av eine.

Staur på fot. Greine i mot,
trees på plass. Kule av glass
heng i en tråd, pynten kjæm på
en eine.

Eineluktfjelg. Julaftenhelg.
Nylaga tre. Stjerne på det.
Og klasan heng der - Med
korsmerkte bær
på eine.

Dans rundt juletreet
Et franskt tresnitt fra 1400-tallet viser folk som danser i ring rundt et tre på byens markedsplass. På treet henger det forskjellige gaver, og kvinner og menn holder hverandre i hendene. Dette er ett av flere eksempler på at dansen i ring rundt juletre var vanlig i forbindelse med maifester. Trolig er det denne skikken, samt skikkene med kirkelige pastoralspill eller idylliske musikkspill, som på slutten av 1400-tallet også inspirerte en fransk miniatyrmaler til å skildre hyrdene som danser til sekkepipens toner rundt treet som vokser på marken.
Om det ikke beviser at gaverene og dansen rundt juletreet stammer fra maitreet, er i alle fall likheten påfallende. Dansen rundt juletreet er også beskrevet i forbindelse md de første juleskildringene vi kjenner.
Høyst sannsynlig har det ikke vært mer uvanlig for folk den gang å danse rundt et tre i desember, enn det var i mai måned.

Senere på 1600-tallet ble det imidlertid sett på som abguderi både å ha juletre og å danse rundt det, men skikken var ikke lett å få bukt med, og den ble faktisk helliggjort av andre kirkelige kretser.

H.F.Feilberg skriver i sitt tobindsverk "Jul" om den svenske julen og dansen rundt julegranen. Når de var kommet til ettermiddagen og lysene på granen ble tent, tok alle, store og små, unge og gamle, hverandre i hånden og gikk rundt det pyntede treet. Pikene ble hentet fra kjøkkenet, alle skulle være med, og til Orsapolkans vemodige tonder danset de rundt juletreet.
Det var ikke den viltre dansen som ga uttrykk for livslyst eller attrå, skriver Feilberg, men snarere en av de religiøse kultdansene, som før i tiden hadde hørt til festene.

(fra "Som julekvelden på kjerringa" av Ingrid Sahlin-Sveberg)

Ta barna med og hogg ditt eget juletre.

Akershus: 
Lund Nedre, Årnes, Nes på Romerike
Rolstad gård, Fenstad, Nes på Romerike

Buskerud: 
Bærgården Østre Enger, Sylling
Fjellgran, Ål i Hallingdal
Frukt og juletre gården, Lier

Hedmark: 
Bjørkly Gård, Brumunddal

Hordaland: 
Tveit Juletre og Pyntegrøntplantasje as, Skogsvåg Åsebø, Ask

Oslo:
Juletrefraskogen.no

Rogaland: 
Kjenes Juletreproduksjon, Strand, Ryfylke
Kåsen Juletreskog, Bryne
Pyntegrønt i Dalane
Tradisjonstre, Strand, Ryfylke

Østfold: 
Ruud Farmen, Eidsberg
Ødegaard Juletreplantasje, Solli, Sarpsborg

Norke juletrær gis til: