:: Velg fra våre digitale jule- og nyttårskort og send her
:: Raketter er forbudt. Fyrverkeri er lov
:: Dette kan koste deg dyrt
:: Godt nyttår - eller ?

31.des. Nyttårsaften

1.jan. 1.nyttårsdag. I alle nordiske land var Nyttårsdagen en viktig merkedag for året som kom.
På Helgeland sa man at hvis det var uvær, så ville det bli uår i året som kom. Det ble også sagt at pålandsvind spådde godt fiske, mens fralandsvind spådde det motsatte.
"Nyttårsnatta tjukk og klår, betyr et godt år, ble det sagt i Bindal.
Over hele sør-og østlandet mente de at snø eller rim på skogen nyttårsdag, ga tegn på et godt kornår.
I Berlevåg betød snøfall et godt bærår. I Bærum het det at hvis det drøp tre dråper fra kirketårnet, ble det godt vær hele året. Hvis det blåste, ville det nye året bli vindfullt.
Alle hendinger denne dagen fikk konsekvenser for hele året.
Kom man til å gjøre noe galt da, ville det gå galt hele året, sa de i Gudbrandsdalen.

Joh.Th.Storaker fra Setesdal forteller:

"Det, som man beskæftiger sig med paa Nytaarsdag,
vil man ogsaa komme til at beskjæftigesig med hele Aaret".

8.jan. Trettendedag jul

Dagen er viet minnet om de tre kongene fra østerland, som kom til Betlehem for å tilbe Jesusbarnet.
I norske byer gikk stjernegutter fra hus til hus, og sang om visemennene som fulgte stjernen til Betlehem. De fikk kaker og penger til lønn. (Kanskje dette var opprinnelsen til vår tids julebukker?)
Dagen ble holdt jevngod med juledagen, og enkelte holdt den for å være den rette juledagen. Dette henger sammen med skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender, som enkelte reagerte så sterkt på at de holdt fast på festdagene slik de lå tidligere.
Trettendedagen var en viktig merkedag for vårværet og veksten. Om dette hadde de ulike rim:

"Heilag tre kongar dag klår, gjev godt år", sa de i Sogn.
"Trettandedags tøy, er bedre enn hunner lass høy", sa de i Verdal og Tolga.
"Trettandedags tøy, så godt som tretten lass høy", sa de i Alvdal.
"Trettandedags tøy(r) , gjev frose korn og rote høy", sa de i Velfjord.

På Helgeland regnet man med "trettendedagsskorpa", da skulle fjellbygdene være midt i vintersnøen.
Noen steder ble jula danset ut denne dagen, og folk drakk skål for godt fiske og godt år. Dette kan vel ha sammenheng med at man etter trettendedagen kunne ta til med hverdagsarbeidet igjen, og rokk og vev kom tilbake inn i stua.
Den første fremmede mann som kom inn i stua etter den tid, ble kalt "rokkmann" hvis kvinnene spann, eller "ulltufs" hvis de kardet. Hadde han langt hår og skjegg, kunne de vente seg sauelykke og mye ull i året som kom. Var han skjeggløs ble det skralt med både lykke og ull.
Lignende skjemt hadde mennene om den første kvinnen som kom til låven og hilste på. Hun ble "låvekone" eller "låvedumpe".
Var hun tykk og rund, sa de det ble ei god kornavling dette året, men hvis hun var lita og tynn kunne de ikke regne med gode kornavlinger.
Tiden fra jul til denne dagen ble kalt romhelga.

11.jan. Brettesmesse var spesielt en norsk kirkelig høytid, som egentlig var til minne om en irsk helgen kalt St.Brictiva.
Dagen ble også kalt Brykkesmesse eller Brokkesmesse, og dette ble tydet slik at noe ble brukket i stykker.
I Nordens primstavnotiser heter det at dagen ble kalt:

"af de Gamle Brokismesse,
thi denne Dag skulle alle Levninger sammentrækkes udi en Gryde,
opspises og saaledes al Julekost udtæres,
og Helgedags Lysestykker opsamles til Helsebod baade for Mennesker og Kvæg".

Ølet skulle være drukket opp, og hadde de litt igjen drakk de seg en liten "snipprus" på det, for nå var det "Snippdagen" sa de på Vestlandet.
Andre steder ble det brygget nytt øl til denne dagen, og laget et lite gjestebud for venner og kjente. Dette kalte de et "pompegilde".
Denne dagen måtte ikke hesten takes ut til kjøring, for da ville den brekke et bein.

15.jan. 20.dag jul.
St. Knuts dag. Danmarks helgenkonge som ble drept knelende foran alteret i St. Albanis kirke i Odense 10. juli 1080

Tjuende dag jul var jula over. Denne dagen ble også kalt St.Knut, og folk sa at "tjuende dag knut jager jula ut". Mange steder ble det vanlig å markere dette ved at de jaget ut jula med sopelimer.
Over hele landet holdt de tjuendedagen for å være "gamle nyårsdag". Dette kom av at trettendedagen ble regnet som gamle juledag.
Tjuendedagen skulle jula ringes ut og julølet drikkes opp.
"Snør det tjuendedagen, vil det bli 20 snørier før sommerdagen 14.april, ble det sagt i Romsdal.