Røkelse og Myrra
Røkelse
I Matteusevangeliet
fortelles det om de tre vise menn som kom med dyrebare gaver for
å hylle Jesusbarnet. De kom med gull, røkelse
og myrra
som allerede lenge før vår tidsregning, ble brukt som offergaver
for å besverge onde ånder.
Røkelse, eller kongerøkelse (species fumales) er en blanding av
forskjellige harpikser og plantedeler som blomster, røtter og
ved, og er tilsatt eteriske oljer og perubalsam. Når røkelse
blir varmet opp, sprer den vellukt. Mange beretninger vitner om at
røkelse, det vil si harpiks fra røkelsestrær, har en gammel
historie.
Den egyptiske dronning Hatchepsut (1504-1483 f.Kr.) hentet hjem
røkelse og myrra fra Punt. Punt var antagelig det landet som vi i
dag kaller Etiopia. Andre historiske kilder forteller om handel
med røkelse i det første århundre av vår tidsregning fra
landene rundt Adenbukta, som ligger mellom det nåværende Jemen
på den sørøstre delen av den arabiske halvøya, og Somalia på
Afrikas vestkyst.
På 100-tallet e.Kr. fortelles det blant annet at det:
"Bortenfor Kana ligger et røkelsesland som er fjellrikt og
avskrekkende og innhyllet i tykke skyer og tåke. Og videre heter
det: et usunt, forpestet område, der de som arbeider der går
under av mangel på mat."
I Somalia finnes det røkelsestrær som vokser i 1300 meters
høyde over havet. Siden de ofte vokser på utilgjengelige
klipper, er det et vanskelig og farlig arbeid å høste røkelse.
Under innhøstingen lager man sår i barken slik at harpiksen,
eller kvaen, renner ut og kan fanges opp. I Somalia høstes
røkelse for eksport, og etterspørselen er så høy at den
naturlige produksjonen ikke er stor nok. Nå forskes det på om
det går an å dyrke røkelsestrær kommersielt i landet, og denne
forskningen får hjelp utenfra, blant annet fra Uppsala
Universitet i Sverige.
Ved Botaniska Trädgårdens veksthus i Uppsala dyrker de
røkelsestreet Boswellia sacra i forskningsøyemed. Denne arten av
røkelsestrær blir kalt Mohor. En annen art er Boswellia
frereana, kalt Yagar.
Myrra
Myrra (gummi resina myrra) er en gummiharpiks som blir
vunnet ut av det østasiatiske og arabiske trær av familien
burseraceæ. Saften flyter ut av barken i gule, oljelignende
dråper, som etter hvert størkner og blir mørkere. Vi ser at
myrra lukter "balsamisk", og smaker
"aromatisk" og "bittert".
Myrra består av en blanding av harpiks, eterisk olje, gummi,
salter og vann. Myrra anvendes noe til medisinsk bruk og ble
tidligere benyttet ved balsamering av lik.
Den greske historikeren Herodot
(d.ca.år 484 f.Kr.) som er kalt "historiens far", har
utførlig beskrevet hvordan balsameringen foregikk. Der fremgår
det at magen ble fylt med ren, knust myrra, kanel og annen
røkelse før de sydde igjen.
Myrra er det greske navnet på saften. Det er avledet av arabernes
navn på stamplanten "murr", som har sin opprinnelse i
det arabiske màrra som betyr bitter. Det finnes også noen mer
romantiske utlegninger av opphavet til navnet.
En legende forteller at myrra ble skapt ved at prinsesse Myrra,
datter av kong Cinyras på Kypros, ble offer for så sterke
erotiske følelser for sin far at han ble nødt til å sende henne
i eksil i den golde arabiske ørken. Gudinnen Venus fikk
medlidenhet med piken og skapte henne om til et tre. Treet dikk
hennes navn og gråter fremdeles myrra-tårer.
Leger i oldtiden brukte Myrra blant annet i øyesalver. Dessutenn
tygget man myrra for å motvirke dårlig ånde, snuste den opp i
nesen mot snue, eller gned den i armhulene mot svettelukt.
Egypterne hentet tidlig myrra fra det sangnomsuste landet Punt, og
brukte det i en blanding av flere velluktende harpikser ved
religiøse seremonier, til røkelse, medisin og balsamering.
Kineserne var lenge før vår tidsregning storforbrukere av myrra.
De fikk den fraktet med i karavaner fra Arabia.
Jødene brukte myrra i sine velduftende salver og oljer, til
røkelse og til en drikk som de ga de dødsdømte før
henrettelsen. Myrra er også nevnt flere steder i Bibelen.
Også grekerne brukte myrra til røkelse, og myrra er nevnt blant
de gode gavene som den syriske kongen (år 243 f.Kr.) sendte til
Apollons tempel. I fortellingen om de tre vise menn står det i
Bibelen at de ofret gull, røkelse og myrra til barnet i krybben.
Kong Edward
I i England har i regnskapene sine for 6.januar 1299 innført
en utgiftspost som heter "gull, røkelse og myrra".
Dette ble ofret i hans kapell under helligtrekongersfesten, en
skikk som engelske regenter holdt ved like i flere hundre år,
angivelig til 1787.
